Sekshundre gram leire (2022-23), 118 hånddreide objekter i steingodsleire. Variasjoner
av overflater med glasurer, porselen, sand, underglasurer, gull, platina.
Alle foto: Øystein Thorvaldsen
118 objekter plassert i en spiral, i den rekkefølgen de ble dreid. Fire typer steingodsleire. Alle objektene er dreid av nøyaktig 600 gram leire.
Elvesand, jernmalm, porselen, underglasur, blanke og matte glasurer, kraterglasur, gull, platina. Brent høyt, brent lavt, brent med gull og platina.
I denne installasjonen har jeg gått inn og arbeidet med perioden før det ferdige produktet kommer, tatt vare på idèfasen, de øyeblikkene hvor en form dukker opp, har noe i seg som vekker nysgjerrigheten, noe som tas med til neste form, utvikles videre eller forkastes. Resultatet er en stor gruppe objekter med nøyaktig samme utgangspunkt, men med et vidt forskjellig resultat. De varierer stort, et element kan repeteres over lengre tid før det forsvinner, eller det kan være tydelige brudd i formene eller i type leire og overflate. Formene har blitt behandlet individuelt og fått sitt uttrykk gjennom bruk av ulike verktøy som setter spor på overflaten, eller det er blandet inn råmaterialer jeg har funnet i nærheten av verkstedet.
Siden ingen av ideene er blitt forkastet, har denne installasjonen tidvis vært tung å jobbe frem. Ikke fordi det er slitsomt å sitte ved dreieskiva, men fordi alle idéer skulle bevares, også de dårlige, de jeg vanligvis kaster et blikk på og deretter resirkulerer. Det har også gitt rom for refleksjon rundt hvordan jeg vurderer egne arbeider, og hvor fri eller ufri jeg kan være i møte med egne forventninger. Jeg observerte også at disse tankene fjernet fokus fra det som var hensikten med selve prosjektet- å utforske mulighetene som ligger i en begrenset mengde materiale. I det øyeblikket disse 118 formene er satt sammen, har de ikke lenger merkelappen "god idè" eller "dårlig idé", men de plasserer seg naturlig som deler av noe større.
Noen av objektene representerer et rykk eller en omveltning i idélandskapet. Her er et utdrag av tanker og innfall jeg hadde når jeg satt ved dreieskiva med nettopp disse formene.
1: Startskuddet. Rund form, blank hvit glasur med brent jernmalm.
5 og 6: Runde former, fire timer med forsiktig skraping i overflaten.
16: En dreid flaskehals ble en skulptur i seg selv, og forteller noe om hvordan leira oppfører seg i bevegelse.
46: Den Maja (4) malte. Vi satt ved arbeidsbordet begge to og arbeidet stille med hver vår vase.
60: "Hva hvis jeg klemmer?"
69 og 70: Nær kollaps, og sirkler av gull.
71 og 72: "Hva hvis jeg bretter forsiktig?"
77: "Hva hvis jeg slår? Fy søren, det føltes ikke bra. Skjerp deg, det er leire, og det ble et interessant avtrykk."
81: "Jeg kan ikke fjerne meg helt fra funksjonaliteten, jeg blir nødt til å lage noe som kan brukes."
82: "Det behøver jeg vel ikke, la meg prøve å snu denne opp-ned i stedet."
83: "Denne vil jeg lage i stort format, til en vegg, slik at folk kan se inn i en hel stjernehimmel."
97: "Det er teknisk sett en funksjonell beholder. Den må bare snus oppned dersom den skal brukes."